hits

Å LEVE MED EN USYNLIG SYKDOM

Jeg vil fortelle dere litt om hvordan det er å være meg med den diagnosen jeg har fått og jakten på den nye.

I snart et år har jeg plagdes av tilbakevendende hodepine, svimmelhet og kvalme. Jeg trodde først det kunne skyldes migrene, men jeg har det fra før, og det føltes ikke likedan i det heletatt. Jeg tror jeg i fjor var hos legen sikkert 20 ganger det siste halvåret. Alltid skyldtes det migrene, eller så var det nevrologisk. Først da jeg kom inn til en vikarlege, satte jeg meg ned, kikket han i øynene og sa: Ja, nå håper jeg for guds skyld at du er i stand til å hjelpe meg, og ikke bestemme deg for at det er migrene før du hører hva jeg har å si. Og legen sendte meg videre til CT og til nevrologisk undersøkelse.

På september fikk jeg flere symptomer bl.a at kortidshukommelsen var nesten helt borte. Jeg måtte skrive ned alt jeg skulle huske, alt fra mengde mat til hummere til at jeg skulle spise selv. Jeg var som en grønnsak uten evne til å planlegge noe som helst hvis jeg ikke kunne skrive det ned.

Rundt oktober/november ble jeg sykmeldt. Ord begynte å komme vekk når jeg pratet og jeg beynte å blande bokstaver når jeg skulle lese. Dere kan tro det har vært litt av et nederlag for meg som alltid har likt å lese og skrive. Jeg har alltid vært flink på skolen og har hatt en veldig høy lesehastighet. Nå må jeg sitte og tenke over hvert enkelt ord. Hodepinen var ikke lenger tilbakevendende, men konstant. Humøret forsvant, tålmodigheten og energien med.

På desember kom jeg endelig inn til CT. Etter en uke fikk jeg svar, nesten et år etter at ting begynte å skje. Jeg hadde lenge fryktet at det kunne være en svulst. Det er jo så lett å bli livredd når man må leve så lenge i uvissheten. Selvfølgelig tenker man det verste med en gang. Følelsene var blandede da jeg fikk vite at de fant en 5 mm stor flekk på hjernen min. Jeg hadde hatt slag. Jeg var sjeleglad for at jeg ikke hadde noen svulst, men et hjerneslag er jo likså farlig. Jeg visste ikke helt hva jeg skulle si da legen ringte.

//FOTO : GOOGLE -  Hjerneblødning//

Så da går jeg rundt her med konstant hodepine. Hodepinen er så varierende i seg selv. Av og til så er den så intens at jeg blir slått ut og bare må legge med nedpå. Andre ganger må jeg gjøre noe, hva som helst, for å få tankene vekk fra hodepine og sykdom og alt. Jeg kan vaske ned hele huet bare for å få noe annet å tenke på. Men, selvfølgelig skifter det brått over til den mer intense hodepinen etter kort tid, så jeg kan aldri belage meg på å starte noe større prosjekt. I allefall ikke uten å ha min fantastiske 1000 mg paracet nære til. Den virker i det minste av og til..

Det er derfor en enda større prestasjon for meg å kunne klare teorien på bil. Hadde folk visst hvor mye jeg sliter hver dag for å huske å gjøre alt det jeg skal! Det som derimot er noe av det jeg er mest redd for er å bli sett på som en hypokonder. Jeg prøver å ikke snakke så mye om sykdommen, og jeg orker ikke å sitte og syte heller. Ting blir ikke bedre av den grunn mener nå jeg.

I helgen håper jeg på å kunne ut på fest. Alt avhenger av dagsformen. Ikke for å drikke, selvfølgelig, men for å kunne møte venner igjen. Men, skal jeg dit MÅ jeg sikre meg et sted å kunne hvile i tilfelle jeg ikke skulle klare å holde ut. Jeg får se. Det er som sagt avhengig av dagsformen.



20 kommentarer

stine

19.01.2012 kl.11:55

Hei! :) fin blogg :) besøk gjerne min salgsblogg. Det legges ut klær gjevnlig! Håper du tar deg en tid til å klikke deg innom :) Ha en fin dag!

SummeTone

19.01.2012 kl.11:58

Syns du er veldig tøff som snakker ut om dette!

Håper du blir bedre, hvis det er en mulighet for det?

Masse lykke til videre!

Anniken

19.01.2012 kl.12:01

<3 <3

<3 AnnHelen

19.01.2012 kl.12:11

stine: oooh, ann helen liker å kjøpe klær! :D den må jeg titte innom ja!

<3 AnnHelen

19.01.2012 kl.12:12

SummeTone: jeg vet ikke enda. Det er snakk om å prøve ut blodfortynnende medisiner også, noe jeg er veldig skeptisk til.. men jeg håper jeg slipper mere hodepine da, så det er jo verdt å prøve likevel :) Tusen takk :)

kineskl

19.01.2012 kl.12:14

Huff, hørtes fælt ut! Men du virker som ei sterk jente, håper ting går bra for deg fremover! :-)

idastankespinn

19.01.2012 kl.12:16

Skremmende :/

Håper det er mulighet for å bli helt frisk igjen :)

issekri

19.01.2012 kl.12:25

Huff, hørtes tungt ut :/

Hilde Schau

19.01.2012 kl.12:31

Huffda, hørtes ikke så greit ut. Lykke til videre!

basunengel

19.01.2012 kl.12:34

Det verkar som du er veldig sterk! Berre det å snakke så ope om det er stort i seg sjølv. Eg forstår veldig godt tankane dine rundt dette, om å bli sett på som hypokonder og ikkje kunne planlegge noko til punkt og prikke, fordi det kjem an på dagsforma. Eg er ikkje i nærheita av det du er, men slit med utmattelse. Håper verkeleg blodfortynnande medisinar hjelp :)

Marita

19.01.2012 kl.12:51

Oi, sterk historie.. Lykke til videre!

Sol i Villa Blå

19.01.2012 kl.12:54

Har du vært hos nevropsykolog? Det er veldig viktig!

myobu

19.01.2012 kl.12:59

vet hvordan d har det,.. har selv ME/ CFS,.... og når man ser frisk ut- så forventer jo folk at man er frisk. er nesten like tungt å være syk, som at andre ikke har forståelse for at man er syk.

~ Veronica Joakimsen ~

19.01.2012 kl.13:01

Hørtes skummelt og helt for jævlig ut på samme tid. Håper du kan få en smertefri hverdag snart. Lykke til :)

Rose

19.01.2012 kl.13:31

Du aner ikke hvor mye jeg ser opp til deg på grunn av alt du klarer, styrken og omtanken du viser folk! Du er rett og slett fantastisk, så jeg håper virkelig at du blir bedre! Du fortjener det, virkelig.
Stakkar snuppah mii <3 Ja, æ håpe bare at du bli likar. E redd for å mist dæ som ei skikkelig go å snill bestevenninne :( Mn æ ska støtt dæ 110% uansett ka som sjer <3

Savne dæ snuppah <3

Super duper kjæmpe masse gla i dæ <3

<3 AnnHelen

19.01.2012 kl.18:20

Sol i Villa Blå: nei, ikke enda. Jeg synes alt tar veldig lang tid i forhold til at det er hjernen som er problemet :S Legene her sender ikke folk videre før de ligger for døden omtrent :/

<3 AnnHelen

19.01.2012 kl.18:21

Rose: tusen takk, det var nydelig sagt <3

Ida Marie

28.01.2012 kl.23:39

Wow, Ann Helen! Håpe du e bedre, syns synd på dæ! Sa legen nå om korr leng du vil ha vont i hode, og / eller om du må lev me den resten av live? Syns synd på dæ som sagt og håpe at du e bedre no ! : ) Skikkeli dåli av legan du har vårre te tiliar da, at dem ikke ha prøv å gjort nå me d, sia du har gått me den hodepinen ei veldi go stund! Lett å si at d e migrene når du kjenne sjøl at den hodepinen e annerledes enn migrene! Skikkeli dåli gjort av dem, og all creds te den legen som sendt dæ videre, sånn at du fikk svar i d minste! : ) Men går du på nå medisin du no eller? : )

<3 AnnHelen

29.01.2012 kl.10:55

Ida Marie: går bærre på paracet å ibux enda, men d va snakk om nå blodfortynnende men dæm tek sæ så jævla god tia! Æ føle at æ ikke bli tatt årntlig på alvor når æ kjæm t legen, å æ vente enda på å få kom inn t nevrolog.. henvisninga vart sendt på november.. æ synes æ ha fått frøktelli lite informasjon.. alt æ væt har æ måtta lest mæ t sjøl.. :/

Har du noe å tilføye?

<3 AnnHelen

<3 AnnHelen

29, Lærdal

Hei og hopp, og velkommen skal du være! Denne bloggen handler om mye rart med sukker på, alt fra mitt unike liv til mine like unike meninger om mye og mangt. Det denne bloggen mangler av stil og karakter tar den igjen ved å være pinlig ærlig. Det er ikke alltid lett å være menneske, og det er ingen grunn til å lyve om det heller. Bildene taes med Nikon D3100 evt webkamera eller mobiltelefon. småtroll leser denne bloggen NÅ

Følg gjerne siden min på facebook for å få oppdateringer om nye innlegg: tispe.blogg.no

Kategorier

Arkiv